En maaned i India

Litt tanker om tiden til naa i India.

Den 8. hadde jeg vaert en maaned i India. Tida har paa en maate gaatt fort og sakte paa samme tid. Fort fordi det ikke virker saann fryktelig lenge siden jeg var hjemme. Alikevel virker det veldig lenge fordi vi opplevde saa veldig mye hver dag de forste ukene naar vi var paa tur med Raj og Tata`en hans.
Det er veldig mye aa se i India, mange flotte og fine gamle byggverk og noen nye. Naar det gjelder Indias byer maa jeg dessverre si at ingen av de imponerer meg nevneverdig. De fleste er like skitne, forurenset, overbefolket av mennesker og kjoretoyene deres og soppel! Dessverre...

Det ER mange mennesker i India, og de fleste er saa utrolig fattige og eier lite eller ingenting. Og ut av fattigdom kommer det sjelden noe godt, for ikke aa snakke om korrupsjon og de store forskellene i det Indiske samfunn. Saa det at byene er skitne og fulle av soppel er vel et resultat av at tiden menneskene her kunne ha brukt til aa rydde opp blir brukt til en daglig kamp for aa faa nok rupi til aa brodfo seg selv og familien. Og det er mange om beinet her i India, saa en KAMP er det... Det merker spesielt vi som er vestlige turister og tilsynelatende har veldig veldig mye penger. Selvfolgelig har vi jo det, vi kjorte jo 14 dager rundt med privatbilsjaafor. Vi maa vaere steinrike, og det forventes selvsagt at vi gir saa det monner til alle som spor om noen rupi. Og de er det mange av... altfor mange. Og gir du enkelte steder til en kan du vedde paa at det kommer 10-20 til som forventer at du skal gi akkurat det samme til de, og hvorfor skulle vi ikke det? Vi er jo steinrike i forhold til de... lommene vaare maa jo vaere utommelige! Det er bare at det vil aldri bli en slutt paa de som spor etter rupi. India har en ufattelig mengde med fattige og de vil aldri slutte aa dukke opp uansett hvor du beveger deg hen.
Saa stort sett har jeg vaert hard og gitt til noen ganske faa underveis, og ignorert de fleste...  Noen ganger er det lett, og andre ganger er det hjerteskjaerende vanskelig! Det gjelder spesielt naar det er smaa sote barn. Noen av de mest uhoflige er det ikke saa vanskelig aa avslaa og overse, men de minste smaa barna med klinkekuleoyne og skitne klaer som spor om noen rupi til dagens maaltid er det vaerre med. Ikke faa ganger har jeg gaatt videre naar jeg egentlig har hatt lyst til aa gi, rett aa slett fordi det er saa altfor mange av dem. Som vi har sagt innad i gruppa, selv om vi er forholdsvis velstaaende saa kommer vi ikke saerlig langt hvis vi skal brodfo hele India. De er rett og slett for mange, og de vi eventuelt kunne ha hjulpet ville ikke vaert saerlig mange. Og saa vil kanskje noen si at selv om man ikke kunne hjulpet alle, saa kunne man jo hjulpet noen? Joda, man kunne det, men saa er jo denne turen en skikkelig egotrip paa mange maater og.. Personlig har jeg jobbet hardt for aa faa spinket sammen nok lommepenger slik at et halvt aar paa "loffen" i Asia kanskje er mulig. Noen vil nok si at jeg har altfor lite penger til aa vaere borte i et halvt aar, men vi faar naa se. Mye penger har jeg ikke. Hjemme ville pengene holdt i tre, kanskje fire maaneder med "gjennomsnittlig normalt norsk forbruk" (uten at jeg vel egentlig vet helt hva som er normalt, annet enn for meg selv) Saa hvis jeg skulle ut i verden aa leke den barmhjertige samaritan, saa hadde det ikke vaert noe problem aa finne gode ting aa bruke opp pengene paa. Gitt de fattige noen gode maaltider eller gitt noen faa bedre husly... Men reisen ville blitt ganske saa kort..  Saa ja, jeg er kanskje litt egoistisk! Men det tror jeg du maa vaere til en viss grad, hvis du skal klare aa gjennomfore noe slikt som jeg har begitt meg ut paa naa. Gjor det meg til en daarlig person? At jeg ikke deler mer av min "rikdom" med saa utrolig vanskeligstilte mennesker og barn paa min vei? At jeg velger aa bruke de fleste av mine "norske daler" paa meg selv og min reise? Jeg vet ikke. Det jeg vet er at jeg hadde kommet ganske til kort med med mitt lille budjett i forhold til hvor mange fattige jeg har mott og kommer til aa mote paa min vei gjennom sentral-asia. Dette er jo tross alt MIN drom og MIN tur som jeg har sett frem til lenge, og inntil nylig ikke trodde var helt realiserbar. Men plutselig saa var den det, og plutselig saa var jeg her... i verdensdelen som jeg alltid har vaert mer fasinert av enn de andre. Den delen av verden jeg har hatt mest lyst til aa utforske og finne ut mer om. Dit jeg har hatt lyst til aa reise og se ting med mine egne oyne. Tenk at jeg er HER, og ikke der hjemme...

Og akkurat det er det sikkert flere som tenker ogsaa, tenk at han Rune er borti der og opplever det han gjor... skulle onske det var meg! Men det KAN bli DEG! Jeg har paa en ingen maate bedre forutsetninger enn andre til aa oppleve den maaneden jeg naa har gjort. Ihvertfall ikke okonomiske forutsetninger...  jeg tjener langt under gjennomsnittet i forhold til de fleste i kongeriket Norge (selvsagt finnes det unntak)
Ok, saa har ikke jeg kjempegjeld og ei heller barn og forholde meg til...
Men jeg tror noen og enhver ville blitt overrasket over hvor mange barnefamilier vi har mott paa vaar vei, hvor mange gamle og hvor mange tilsynelatende malplaserte mennesker som har dukket opp paa de utroligste steder. Og hvorfor skulle ikke de det..? Jeg var jo der..  hvorfor skulle ikke de? Og hvorfor skulle ikke du? Hvis du har lyst selvsagt...
Til naa har reisen vart i det som er i underkant av det de fleste har i aarlig ferie.. 5 uker. Hvis du trekker fra sommel og at vi bedagelig har latet oss paa de stedene vi likte best, kunne du fint gjennomfort mye av denne turen paa 3-4 uker. En vanlig Norsk sommerferie! Og pengene jeg har brukt til naa... uten aa trekke ifra unodvendig shopping av haandarbeider og skjorter og annet lappverk: 7 500 NOK!!! Innkludert ALT! Og da har vi levd utrolig godt!
Saa dette er tilgjengelig for alle hvis man ser det fra et okonomisk synspunkt ivhertfall. Hvor mye bruker vel ikke en person paa sommerens ferie til et eller annet middelhavsland eller sydenoy? Jeg bare spor...  Det er kortere aa fly hit enn til Thailand f.eks (bare sann i tilfelle du ikke er like god i geografi som meg) Og til Thailand drar jo "alle" naa om dagen...Selvsagt maa viljen vaere der og. Men hvis du har likt bildene fra turen jeg har lagt ut, og har lyst til aa se dette selv.. Det ER tilgjengelig.. for ALLE som vil!!!  (og ikke bare for saanne "gaerninger som meg ;P)
Men som folk kanskje har skjont av det lille jeg skrev om fattigdom over.. India er kontrastenes land, du maa ha litt sterk mage for aa fordoye alle inntrykkene og de sterke bildene du garantert kommer til aa faa se og oppleve. Men har du det, og reiselyst... saa kom deg avgaarde! Det er overhodet ingen grunn til aa vente mener naa jeg!

Det er ingen skam aa snu i tide foer du har gitt opp saa grav deg ned og gi beskjed om hvor du drar med spade! :P

Saann, naa tror jeg at jeg har faatt sagt det jeg ville si forelopig..  Det kommer mer.. Forhaapentligvis MYE mer :D