Dharamsala, Dalai Lamas hjemby i 50 aar.

Hans hellighet den 14. Dalai Lama, Tenzin Gyatso er Tibets statsoverhode og aandelige leder.

Etter at vi dro fra hestefarmen i Amritsar tok vi buss til Dharamsala. Byen har vaert Dalai Lamas hjemby i over 50 aar, helt siden han i 1959 ble tvunget til aa forlate sitt kjaere palass i Lasha, Tibet. Vi som er fra vesten og er saa heldige aa faa visum til Kina faar forhaapentligvis muligheten til aa faa se Potala Palace i Lasha senere paa vaar reise. Det er faktisk det som er hovedmaalet vi alle tre har til felles. Om hans hellighet den fjortende Dalai Lama faar oppleve det samme noengang igjen er dessverre tvilsomt. Kinas politikk i Tibet og ovenfor Dalai Lama er mildt sagt kritikkverdig. Nok om det... og tilbake til Dharamsala og vaart opphold der.

Det aa komme med buss fra lavlandet og se de mektige fjellene i Himalaya reise seg i det fjerne og bli stadig storre er en opplevelse i seg selv. Etter uker med gold orkensand og flatt landskap var dette virkelig noe annet! Snodekte fjelltopper og ville fjellveier som stadig slynget seg videre oppover i fjellene fikk smilene vaare til aa bli stadig bredere. Dette var virkelig noe annet!

Etter aa ha passert hovedbyen i Dharamsala og byttet buss kom vi til den delen som kalles Mcloud Ganj. Det er hit du maa dra hvis du skal til Dharamsala, og det er her Dalai Lama har sin residens.
Dessverre for oss var hans hellighet ikke tilstede for audiens, pga en stor festival som heter "Kumb mela" i Haridwar. Han hadde reist dit. (mulig vi skal innom der senere ogsaa. Den varer til den 15.)
Hadde det ikke vaert for denne festivalen saa hadde det ikke vaert umulig om jeg hadde vaert saa heldig aa faa hilse paa fredsprisvinneren fra 1989!

Men Dharamsala har mye annet aa by paa ogsaa! Som i Pushkar er Dharamsala et litt "alternativt" sted med en del gamle og unge hippier som setter sitt preg paa bybildet. Noen av de gamle falt nok av lasset her en gang paa `60-tallet og har vaert her siden. Det ser ivhertfall slik ut..  ;P
Og fjellene her er fantastiske. Hvis dette er en forsmak paa hva jeg har i vente i Nepal og Tibet maa jeg si jeg gleder meg veldig. Har faatt testet trekkingskoa og er ikke saa rent lite fornoyd med klatringen opp til plataaet i Triund, 1100 hoydemeter opp og ned paa samme dag!
Maa nok "trene" enda mer og komme meg enda hoyere for jeg forsoker aa komme meg til basecampen ved Mt. Everest i Nepal, som ligger paa 5900 meter. Men dette var ivhertfall en god begynnelse, selv om jeg virkelig var sliten etter den lange opp og nedoverturen. Ikke i min beste form, og det ble ikke akkurat saa mye fysiske sprell paa bilturen i Rajastan. Trenger litt fysisk fostring merker jeg.
Men det var godt aa gaa litt i fjellet igjen, og i vakrere omgivelser har jeg vel aldri gaatt fjelltur! Stiene oppover til Triund var overvokst av blomstrende Rododendrontraer og man folte seg litt som i et eventyr der man gikk oppover. Enkelte plasser fikk jeg litt saann "Sam og Frodo" folelse (ringenes herre) der jeg gikk paa stien som virket endelos...
Naar man etter mange timer endelig naadde maalet og fikk se fjellene i all sin majestetiske storrelse innover i Himalaya var jeg saa fornoyd! Dette var bare enda en sinnsyk opplevelse paa min reise, som fortsatt bare er i startfasen.  :D

Utsikten fra balkongen utenfor rommet.

Det er masse orner her, som vi ser paa blandt annet naar vi er aa spiser.

Her er jeg paa trekking tur.

Sjekk de fine Rododendron-traerne!

Utsikt over Mcloud Ganj.

Forste dagens "high point".

En gate nede i den lille byen

Toni er svaert saa fornoyd med det store skjerfet hun har kjopt.

Og jeg slapper av etter aa ha lekt vaskemaskin en times tid...  arti!  :P

Ny trekking tur, og denne gang er Hans, Toni og Dannah med ogsaa. Dannah motte vi hos couchsurferen i Amritsar og saa dukket hun opp her i Dharamsala ogsaa. Fant denne artige skriften paa veien oppover...

Finner du meg?

Dannah helt til venstre, og Toni og Hans midt i bildet. Og saa har vi faatt selskap av en hund, som fulgte oss hele veien opp til Triund!

Triund-plataaet rett over meg i bakgrunnen. Det var lenger enn det ser ut som...

Endelig framme paa plataaet som kaltes Triund. Det er her basen for videre trekking var.

Hans Kristian og Dannah tar seg en velfortjent hvil.

Og saa var det et siste bilde for vi startet paa nedoverturen igjen...