Rishikesh

Rishikesh var ogsaa en av faa plasser jeg hadde lest litt om for jeg kom til India. Akkurat som Dharamsala ligger stedet ved foten av Himalaya og klimaet her er noe kaldere enn i lavlandet i India. Rishikesh ligger ved elven Ganges og har flere bruer som krysser over til andre siden.
Naar jeg kom hit var jeg smaasyk og hadde reist leeenge. Det var ogsaa "Kumb Mela" i nabobyen til Rishikesh, Haridwar og jeg maatte gjennom det stedet for aa komme hit. Kumb Mela er en av verdens storste religiose samlinger hvor mennesker fra hele India kommer for aa bade i Ganges paa et spesielt tidspunkt. Det var ventet at mellom 50 og 70 millioner mennesker ville vaere innom dette lille omraadet i lopet av noen hektiske dager. For aa gjore en lang historie kort brukte jeg 6,5 timer paa de  25 kilometerne mellom Haridwar og Rishikesh... og jeg gikk med full oppakning store deler av veien..  KAOS!

Men naar jeg vaaknet dagen etter her i byen saa aapnet det seg en verden av muligheter for ting aa gjore. Her er det bra trekking, rafting, yogasentere og masse bra steder og spise og aa mote folk. Og folk har vi mott!! Hver dag nye konstellasjoner med mennesker man har mott gjennom dagen som igjen motes til middag paa kveldstid. Noen reiser videre, andre blir... Begynner aa bli "veteran" her i byen naa og kjenner til de gode stedene aa gaa til. Har fatt en favorittrestaurant som heter "the third eye" hvor vi har mottes hver kveld de siste 5-6 dagene. God mat og drikke.. og en fantastisk utsikt over elva Ganges! Stort sett er vi de siste som forlater stedet, saann ved 12 halv 1 tiden paa kvelden..

Har raftet 2 ganger naa, en lang tur paa 27 kilometer og en kort paa 16.
Rafting er vel ikke akkurat det folk hjemme ville trodd jeg skulle gjore, og ikke jeg selv heller... Har sagt jeg ALDRI skal rafte! Men Ganges virket saa rolig her nede ved Rishikesh by, at jeg tenkte."skal jeg rafte noengang, saa hvorfor ikke begynne i Ganges!" Forste turen var saann passe bra, ikke over mitt nivaa folte jeg... Men andre gangen var det virkelig RAFTING.. Det hadde regnet innover i fjellene og det var mye storre vannforing enn sist og i tillegg begynte vi hoyere oppe hvor strykene var enda kraftigere. Satt forst i flaaten paa andre turen, og jeg maa innromme at naar en vegg av vann, tre, fire ganger storre enn baaten vi satt i tordner i mot deg, saa slo pulsen bra. MORRO! Og det beste av alt... man motte folk og hadde en hel dags morro for nesten ingen penger. 4 - 600 rupi for rafting er roverpris! Ca 60 til 80 norske kroner! Det er noe annet enn Norske priser! Har ogsaa kastet meg i elva sammen med en gjeng med andre gaerninger og "bodysurfet" ned noen av strykene... Skummelt og HERLIG! (og kaldt, Ganges holder saann ca 12 grader :p)

Naa holder den opprinnelige reisekonstellasjonen paa aa brytes opp...
Hans Kristian har kjopt seg motorsykkel, en toff Royal Enfield som han har faatt skreddersydd til egne onsker for en vannvittig billig penge. Han skal gjore nord India paa den og kanskje motes vi i Kathmandu som planlagt om en maaned. Kanskje ikke...
Toni reiser mot Dehli i kveld, og flyr videre derfra direkte til Kathmandu.
Og jeg... hva gjor jeg?

Det staar en Royal Enfield og venter paa meg ogsaa...  tror den har navnet mitt paa seg!
En 2006 modell, klassisk vakker motorsykkel... svart og solv i fargen.
Saa, kaster jeg planene paa baaten..? Kjoper sykkel og blir med Hans..? Eller drar jeg etter Toni til Kathmandu...
Eller er det mulig aa gjore begge ting?
Hvor ofte faar man muligheten til aa kjore en motorsykkel uten at det koster noe saerlig penger.. og hvilket eventyr er det egentlig man vil ha?
Det planlagte eller det spennende nye og ukjente...

Og ja, bare for aa ha nevnt det...
Damene her liker gutta paa tur! Spesielt de med en Royal Enfield mellom bena!!!

:P

En maaned i India

Litt tanker om tiden til naa i India.

Den 8. hadde jeg vaert en maaned i India. Tida har paa en maate gaatt fort og sakte paa samme tid. Fort fordi det ikke virker saann fryktelig lenge siden jeg var hjemme. Alikevel virker det veldig lenge fordi vi opplevde saa veldig mye hver dag de forste ukene naar vi var paa tur med Raj og Tata`en hans.
Det er veldig mye aa se i India, mange flotte og fine gamle byggverk og noen nye. Naar det gjelder Indias byer maa jeg dessverre si at ingen av de imponerer meg nevneverdig. De fleste er like skitne, forurenset, overbefolket av mennesker og kjoretoyene deres og soppel! Dessverre...

Det ER mange mennesker i India, og de fleste er saa utrolig fattige og eier lite eller ingenting. Og ut av fattigdom kommer det sjelden noe godt, for ikke aa snakke om korrupsjon og de store forskellene i det Indiske samfunn. Saa det at byene er skitne og fulle av soppel er vel et resultat av at tiden menneskene her kunne ha brukt til aa rydde opp blir brukt til en daglig kamp for aa faa nok rupi til aa brodfo seg selv og familien. Og det er mange om beinet her i India, saa en KAMP er det... Det merker spesielt vi som er vestlige turister og tilsynelatende har veldig veldig mye penger. Selvfolgelig har vi jo det, vi kjorte jo 14 dager rundt med privatbilsjaafor. Vi maa vaere steinrike, og det forventes selvsagt at vi gir saa det monner til alle som spor om noen rupi. Og de er det mange av... altfor mange. Og gir du enkelte steder til en kan du vedde paa at det kommer 10-20 til som forventer at du skal gi akkurat det samme til de, og hvorfor skulle vi ikke det? Vi er jo steinrike i forhold til de... lommene vaare maa jo vaere utommelige! Det er bare at det vil aldri bli en slutt paa de som spor etter rupi. India har en ufattelig mengde med fattige og de vil aldri slutte aa dukke opp uansett hvor du beveger deg hen.
Saa stort sett har jeg vaert hard og gitt til noen ganske faa underveis, og ignorert de fleste...  Noen ganger er det lett, og andre ganger er det hjerteskjaerende vanskelig! Det gjelder spesielt naar det er smaa sote barn. Noen av de mest uhoflige er det ikke saa vanskelig aa avslaa og overse, men de minste smaa barna med klinkekuleoyne og skitne klaer som spor om noen rupi til dagens maaltid er det vaerre med. Ikke faa ganger har jeg gaatt videre naar jeg egentlig har hatt lyst til aa gi, rett aa slett fordi det er saa altfor mange av dem. Som vi har sagt innad i gruppa, selv om vi er forholdsvis velstaaende saa kommer vi ikke saerlig langt hvis vi skal brodfo hele India. De er rett og slett for mange, og de vi eventuelt kunne ha hjulpet ville ikke vaert saerlig mange. Og saa vil kanskje noen si at selv om man ikke kunne hjulpet alle, saa kunne man jo hjulpet noen? Joda, man kunne det, men saa er jo denne turen en skikkelig egotrip paa mange maater og.. Personlig har jeg jobbet hardt for aa faa spinket sammen nok lommepenger slik at et halvt aar paa "loffen" i Asia kanskje er mulig. Noen vil nok si at jeg har altfor lite penger til aa vaere borte i et halvt aar, men vi faar naa se. Mye penger har jeg ikke. Hjemme ville pengene holdt i tre, kanskje fire maaneder med "gjennomsnittlig normalt norsk forbruk" (uten at jeg vel egentlig vet helt hva som er normalt, annet enn for meg selv) Saa hvis jeg skulle ut i verden aa leke den barmhjertige samaritan, saa hadde det ikke vaert noe problem aa finne gode ting aa bruke opp pengene paa. Gitt de fattige noen gode maaltider eller gitt noen faa bedre husly... Men reisen ville blitt ganske saa kort..  Saa ja, jeg er kanskje litt egoistisk! Men det tror jeg du maa vaere til en viss grad, hvis du skal klare aa gjennomfore noe slikt som jeg har begitt meg ut paa naa. Gjor det meg til en daarlig person? At jeg ikke deler mer av min "rikdom" med saa utrolig vanskeligstilte mennesker og barn paa min vei? At jeg velger aa bruke de fleste av mine "norske daler" paa meg selv og min reise? Jeg vet ikke. Det jeg vet er at jeg hadde kommet ganske til kort med med mitt lille budjett i forhold til hvor mange fattige jeg har mott og kommer til aa mote paa min vei gjennom sentral-asia. Dette er jo tross alt MIN drom og MIN tur som jeg har sett frem til lenge, og inntil nylig ikke trodde var helt realiserbar. Men plutselig saa var den det, og plutselig saa var jeg her... i verdensdelen som jeg alltid har vaert mer fasinert av enn de andre. Den delen av verden jeg har hatt mest lyst til aa utforske og finne ut mer om. Dit jeg har hatt lyst til aa reise og se ting med mine egne oyne. Tenk at jeg er HER, og ikke der hjemme...

Og akkurat det er det sikkert flere som tenker ogsaa, tenk at han Rune er borti der og opplever det han gjor... skulle onske det var meg! Men det KAN bli DEG! Jeg har paa en ingen maate bedre forutsetninger enn andre til aa oppleve den maaneden jeg naa har gjort. Ihvertfall ikke okonomiske forutsetninger...  jeg tjener langt under gjennomsnittet i forhold til de fleste i kongeriket Norge (selvsagt finnes det unntak)
Ok, saa har ikke jeg kjempegjeld og ei heller barn og forholde meg til...
Men jeg tror noen og enhver ville blitt overrasket over hvor mange barnefamilier vi har mott paa vaar vei, hvor mange gamle og hvor mange tilsynelatende malplaserte mennesker som har dukket opp paa de utroligste steder. Og hvorfor skulle ikke de det..? Jeg var jo der..  hvorfor skulle ikke de? Og hvorfor skulle ikke du? Hvis du har lyst selvsagt...
Til naa har reisen vart i det som er i underkant av det de fleste har i aarlig ferie.. 5 uker. Hvis du trekker fra sommel og at vi bedagelig har latet oss paa de stedene vi likte best, kunne du fint gjennomfort mye av denne turen paa 3-4 uker. En vanlig Norsk sommerferie! Og pengene jeg har brukt til naa... uten aa trekke ifra unodvendig shopping av haandarbeider og skjorter og annet lappverk: 7 500 NOK!!! Innkludert ALT! Og da har vi levd utrolig godt!
Saa dette er tilgjengelig for alle hvis man ser det fra et okonomisk synspunkt ivhertfall. Hvor mye bruker vel ikke en person paa sommerens ferie til et eller annet middelhavsland eller sydenoy? Jeg bare spor...  Det er kortere aa fly hit enn til Thailand f.eks (bare sann i tilfelle du ikke er like god i geografi som meg) Og til Thailand drar jo "alle" naa om dagen...Selvsagt maa viljen vaere der og. Men hvis du har likt bildene fra turen jeg har lagt ut, og har lyst til aa se dette selv.. Det ER tilgjengelig.. for ALLE som vil!!!  (og ikke bare for saanne "gaerninger som meg ;P)
Men som folk kanskje har skjont av det lille jeg skrev om fattigdom over.. India er kontrastenes land, du maa ha litt sterk mage for aa fordoye alle inntrykkene og de sterke bildene du garantert kommer til aa faa se og oppleve. Men har du det, og reiselyst... saa kom deg avgaarde! Det er overhodet ingen grunn til aa vente mener naa jeg!

Det er ingen skam aa snu i tide foer du har gitt opp saa grav deg ned og gi beskjed om hvor du drar med spade! :P

Saann, naa tror jeg at jeg har faatt sagt det jeg ville si forelopig..  Det kommer mer.. Forhaapentligvis MYE mer :D

Dharamsala, Dalai Lamas hjemby i 50 aar.

Hans hellighet den 14. Dalai Lama, Tenzin Gyatso er Tibets statsoverhode og aandelige leder.

Etter at vi dro fra hestefarmen i Amritsar tok vi buss til Dharamsala. Byen har vaert Dalai Lamas hjemby i over 50 aar, helt siden han i 1959 ble tvunget til aa forlate sitt kjaere palass i Lasha, Tibet. Vi som er fra vesten og er saa heldige aa faa visum til Kina faar forhaapentligvis muligheten til aa faa se Potala Palace i Lasha senere paa vaar reise. Det er faktisk det som er hovedmaalet vi alle tre har til felles. Om hans hellighet den fjortende Dalai Lama faar oppleve det samme noengang igjen er dessverre tvilsomt. Kinas politikk i Tibet og ovenfor Dalai Lama er mildt sagt kritikkverdig. Nok om det... og tilbake til Dharamsala og vaart opphold der.

Det aa komme med buss fra lavlandet og se de mektige fjellene i Himalaya reise seg i det fjerne og bli stadig storre er en opplevelse i seg selv. Etter uker med gold orkensand og flatt landskap var dette virkelig noe annet! Snodekte fjelltopper og ville fjellveier som stadig slynget seg videre oppover i fjellene fikk smilene vaare til aa bli stadig bredere. Dette var virkelig noe annet!

Etter aa ha passert hovedbyen i Dharamsala og byttet buss kom vi til den delen som kalles Mcloud Ganj. Det er hit du maa dra hvis du skal til Dharamsala, og det er her Dalai Lama har sin residens.
Dessverre for oss var hans hellighet ikke tilstede for audiens, pga en stor festival som heter "Kumb mela" i Haridwar. Han hadde reist dit. (mulig vi skal innom der senere ogsaa. Den varer til den 15.)
Hadde det ikke vaert for denne festivalen saa hadde det ikke vaert umulig om jeg hadde vaert saa heldig aa faa hilse paa fredsprisvinneren fra 1989!

Men Dharamsala har mye annet aa by paa ogsaa! Som i Pushkar er Dharamsala et litt "alternativt" sted med en del gamle og unge hippier som setter sitt preg paa bybildet. Noen av de gamle falt nok av lasset her en gang paa `60-tallet og har vaert her siden. Det ser ivhertfall slik ut..  ;P
Og fjellene her er fantastiske. Hvis dette er en forsmak paa hva jeg har i vente i Nepal og Tibet maa jeg si jeg gleder meg veldig. Har faatt testet trekkingskoa og er ikke saa rent lite fornoyd med klatringen opp til plataaet i Triund, 1100 hoydemeter opp og ned paa samme dag!
Maa nok "trene" enda mer og komme meg enda hoyere for jeg forsoker aa komme meg til basecampen ved Mt. Everest i Nepal, som ligger paa 5900 meter. Men dette var ivhertfall en god begynnelse, selv om jeg virkelig var sliten etter den lange opp og nedoverturen. Ikke i min beste form, og det ble ikke akkurat saa mye fysiske sprell paa bilturen i Rajastan. Trenger litt fysisk fostring merker jeg.
Men det var godt aa gaa litt i fjellet igjen, og i vakrere omgivelser har jeg vel aldri gaatt fjelltur! Stiene oppover til Triund var overvokst av blomstrende Rododendrontraer og man folte seg litt som i et eventyr der man gikk oppover. Enkelte plasser fikk jeg litt saann "Sam og Frodo" folelse (ringenes herre) der jeg gikk paa stien som virket endelos...
Naar man etter mange timer endelig naadde maalet og fikk se fjellene i all sin majestetiske storrelse innover i Himalaya var jeg saa fornoyd! Dette var bare enda en sinnsyk opplevelse paa min reise, som fortsatt bare er i startfasen.  :D

Utsikten fra balkongen utenfor rommet.

Det er masse orner her, som vi ser paa blandt annet naar vi er aa spiser.

Her er jeg paa trekking tur.

Sjekk de fine Rododendron-traerne!

Utsikt over Mcloud Ganj.

Forste dagens "high point".

En gate nede i den lille byen

Toni er svaert saa fornoyd med det store skjerfet hun har kjopt.

Og jeg slapper av etter aa ha lekt vaskemaskin en times tid...  arti!  :P

Ny trekking tur, og denne gang er Hans, Toni og Dannah med ogsaa. Dannah motte vi hos couchsurferen i Amritsar og saa dukket hun opp her i Dharamsala ogsaa. Fant denne artige skriften paa veien oppover...

Finner du meg?

Dannah helt til venstre, og Toni og Hans midt i bildet. Og saa har vi faatt selskap av en hund, som fulgte oss hele veien opp til Triund!

Triund-plataaet rett over meg i bakgrunnen. Det var lenger enn det ser ut som...

Endelig framme paa plataaet som kaltes Triund. Det er her basen for videre trekking var.

Hans Kristian og Dannah tar seg en velfortjent hvil.

Og saa var det et siste bilde for vi startet paa nedoverturen igjen...

Amritsar og syk i magen, daarlig i baken...

Etter at vi forlot Raj sin trygge Tata i Alwar, tok vi som nevn toget nordover mot Amritsar. Her havnet vi hos en "couchsurfer" som Hans Kristian hadde kommet i kontakt med. Couchsurfing er en internettside alle kan bli medlem av og i basis handler det om aa la fremmede folk bo gratis paa sofaen din eller gjesterommet.. hvis du har det!

Inderen som vi skulle kraesje paa sofaen hos var tydeligvis ikke noen vanlig couchsurfer fant vi ut der vi ankom en herregaard ute paa landet utenfor Amritsar.
Her fikk vi et stort rom inne i en ombygget stall som ogsaa hadde et badebasseng inne i midtgaarden av bygget. Jeg tenkte som saa at dette maa da vaere for godt til aa vaere sant...  men det er ganske saa streng "indrejustis" paa couchsurfing og vaar vert hadde bare gode referanser.
Dette var som midt i blinken for oss, litt utenfor bymas og daarlig luft. Som bestillt faktisk!

Hadde troblet litt med daarlig mage noen dager, saa aa slappe av, bade og bare vaere til noen dager... UTEN aa bruke penger virket som en saerdeles god deal!

Vi var aa saa "the golden temple" inne i byen dagen etter ankomst. Et gulltempel for Sikhene som er en del av et imponerende tempelkompleks. Vi var der saa aa si hele dagen og fikk med oss litt av hvert som foregaar paa denne plassen. Her er det forskjellige ritualer til forskjellige tider og aapent 24 timer i dognet. Blant annet er det en kantine som lager over 10 000 maaltider hver dag...  Snakk om fast food... McDonalds go home!

Som nevnt var jeg ikke helt frisk i matposen mens jeg var i Amritsar. Det som kom ut foran og bak hadde saann ca samme konsistens... Saa i noen dager var jeg aldri mange meterne unna en do.
Men med tom mage, passe sliten og kanskje litt feber var gaarden til mr. Singh et godt sted aa slappe av. Kjolte meg av i bassenget og var aa snakket med hestene i haap om aa kurere min stadig tilstedevaerende frykt for store dyr. Kamelsafarien hjalp kanskje litt.. men ikke mye. Hester er ogsaa skumle. Mr. Singh alet opp helt hvite hester for salg til bryllupper her i India. En million rupi for en hvit hest. Mannen eier ogsaa et skoimperium fant vi senere ut, saa han var nok i Indisk maalestokk saerdeles velstaaende. Heldig for oss at denne mannen var saa gjestfri...
Vi ble paa hestefarmen i fire dager... akkurat det doktoren bestilte!!!

Slik saa den staselige hovedinngangen paa hestefarmen ut

Premiehingsten

Inne i midtgaarden.

The golden temple, Amritsar. Dette bygget er hvilested for bonnebokene som det leses fra dagen lang. Bygget er imponerende, og vi stod i ko i ca en time for aa komme inn i byggets tre etasjer. Et magisk byggverk!

The golden temple er den liten del av et enormt tempelkompleks.

Vi var paa tempelomraadet i mange timer, helt til det ble morkt.. og enda litt.

Toni, Hans og Mr. Singh

Vi var paa en liten landsbyvandring naer hestefarmen og fikk "audiens" hos denne hyggelige familien

Jeg og messingdama nyter badebassenget!

Raj "the King driver of Rajastan"

Dere der hjemme faar unnskylde, men i dette innlegget vil jeg gjore et forsok paa aa skrive det meste paa engelsk av hensyn til han det handler om, Raj sjaaforen vaar i Rajastan!


With very little knowledge about Indian roads we hired a driver in Dehli for fiftheen days. This was instead of taking trains, bus, taxi, and autorichshaws wich was our original plan. We where told that it would be more convenient and also since we where three people it would  be less expensive.
It would  also save us a lot of time, and I think that really was the "selling point".
The fact that it also was much hotter than we imagined, made it easy to choose a driver instead of walking around in the blistering heat with very heavy backpacks! (we also talked to other backpackers later on the trip, who had not taken a driver. They all said we made the right choice!)

Our driver was supposed to take us through all of Rajastan, and also take us to some of the famous sites in Dehli and Agra. I can say now after the 15 day trip that we where very lucky to get Mahavir Singh as our driver, or Raj wich is his nickname.
Raj means "king", so basically we drove with the "king driver of Rajastan!"

Raj took us to so many beutiful and fantastic places, and many of these we would not have seen if it was`nt for Rajs good knowledge of Rajastan and all it famous sites!
He was always taking us to good hotels in our price range (after a little bargaining ;P) and we all felt safe and good in his company.
And that is a key issue for us.. or me. The traffic here is really a bit crazy compared to what I am used to back home. There is really much more to watch out for and very difficult to forsee what`s going to happen right in front of you. I think Raj is a really good and experienced driver in Indian terms.
So driving with him was really the basic thing that made me feel comfortable and relaxed all the way through Rajastan.

Also I very much liked his company and his good sense of humor!
Raj was always in for a good joke, and the term "same, same but different" was applied to many of our topics about India. In the end we said it to almost all things we talked about and discussed.
We had many good laughs!!! In the end Raj was not only our driver, but a good friend on the road!

At the end of the trip he was kind enough to take us to his home in the city of Alwar. There we met his family, his lovely wife Mira, and his son Paras! (and soon Paras will be a big brother ;)
Mira made us the best lunch we had through all our stay in India, and Raj was the perfect host in his hometown. It was a bit sad leaving him at the trainstation in Alwar and heading up north to Amritsar...
It was good that we found a T-shirt, in Rajs favorite colour which had the printing "same, same but different" on it. This was our little farewellgift to him.

The 15 day trip through Rajastan was a very good beginning of my journey through central asia.
I think that Raj was very much of the reason why my "vacation" was starting this good!

Thank you Raj for taking us safely through Rajastan!
I hope you will succeed in our every endevour!!!

Raj with my cap!

Somewhere on the road. One of many places we had a little break and filled up with food and drinks.

It was very long drives, and it was necessary to strech our legs from time to time.

The car was a brand new Tata Indigo.

Hans and Raj are planning where to go next. This is at a hotelroom in Jodhpur.

Raj is making a turban on my head.

`

Here we have ordered some food and having a good time at our hotelroom in Pushkar.

Raj is a very kind person. Here he is feeding the monkeys and cows between the citys of Ajmer and Pushkar. This is supposed to bring you good luck!

Raj and a giant grasshopper!

This is Raj, his son Paras and me at his home in Alwar.

This is Raj and his wife Mira.

Hans, Raj and Toni at a palace somewhere on the road...

Here Raj is writing some words in my traveller journal.

If you want to experience the same things as I did in Rajastan... or even more, don`t hesitate to call me for advice. I will get you in touch with Rajastans safest driver!

Or you could just contact Mahavir Singh yourself through facebook. I have him on my friend list!

His mobile number is: In Dehli, 9868473221

 In Rajastan, 9950196297 (from Norway you must dial 0091 in front)

Hvis du vil oppleve de samme tingene i Rajastan som jeg gjorde... eller enda mer, ikke nol med aa ta kontakt med meg for gode raad! Jeg setter deg gjerne i kontakt med Rajastans sikreste sjaafor!

Eller du kan kontakte Mahavir Singh selv gjennom facebook. Han er paa min venneliste!

Mobil nummeret hans er: I Dehli, 9868473221

I Rajastan, 9950196297  (fra Norge er retningsnummeret til India 0091)

SAME, SAME BUT DIFFERENT.

Disse ordene fikk en ny mening der vi forlot vaar trofaste sjaafor paa togperrongen. Vi er alle like, vi kan le og graate av akkurat de samme tingene uansett hvor man kommer fra!

 Men forutsetningene vaare for aa ha et godt liv avhenger mye av hvor i verden man er fodt...

Uten aa utdype det noe mer foler jeg meg veldig heldig som er fodt i Norge!!!