Orkensafari!

Naa kommer ikke innleggene helt i kronologisk rekkefolge, men maa bare fortelle om kamelridningen og overnattingen vaar i orkenen utenfor Jaisalmer! De som kjenner meg godt vet at jeg ikke er noen fan av store dyr.. (hest, kuer osv.) Saa det aa ri kamel var ikke en stor viktig greie for meg og i utgangspunktet kunne jeg sikkert skippet hele greia. Men saa er det saann at naar man reiser flere sammen saa blir man jo med paa det som skjer, og for aa ikke virke usporty saa tenkte jeg at jeg ivhertfall skulle gi det et forsok. Vi ankom noen straahytter hvor kamelene vi skulle ri paa laa utenfor. Svaere skumle dyr... usj. Vi fikk et par alternativer hvor av vi valgte og dra ut samme ettermiddag aa reise ut med kamelene og sover over i sanddynene. Det med aa sove under aapen himmel var noe jeg saa fram til. Skulle bli deilig aa slippe et klamt hotellrom om det bare var for en natt. Raskere enn jeg trodde var mulig satt jeg plutselig oppe paa ryggen av dette store beistet av et gyngende orkenskip. Ingen innstruksjoner eller noen som helst anelse om hvordan jeg skulle styre farkosten.. Forsokte forgjeves aa faa kontakt med de andre som allerede var langt foran meg. Det skulle vise seg at jeg hadde faatt en rolig hunnkamel som hadde sin egen mening om hvor fort det var nodvendig aa gaa. Kameleieren ropte at jeg skulle sparke og piske det stakkars dyret for aa faa det til aa gaa fortere, men er ikke noen tilhenger av slikt. For meg kunne kamelen gjerne gaa i sitt egne sakte tempo, fordi jeg hadde mitt svare strev med bare aa holde meg fast og dytte meg bakover slik at nottene mine ikke skulle bli most av en diger messingpigg! Den var selvfolgelig strategisk plassert slik at for hver lille "sjogang" ble kronjuvelene presset mot den og resultatet var at jeg maatte bruke all min kraft til aa skyve meg unna. Om jeg ikke har blitt pappa for, saa tenkte jeg at jeg ivhertfall ikke kom til aa "virke" noe saerlig etter denne turen. Dette var akkurat like ille som mine vaerste forutanelser om hvordan det aa ri kamel skulle vaere!
De andre virket forbausende uanfektet og jeg beundret deres evne til aa tilsynelatende kose seg og ta bilder fra kamelryggen. Toni hadde faatt en stooor svaer fyrrig hankamel som var veldig interessert i hunnkamelene i folget.
Naar vi endelig kom til forste hvilested og jeg kunne gaa av og strekke litt paa bena og kjenne etter om det var noe igjen mellom bena var jeg ganske klar for aa kaste inn haandkledet. Foltes som vi hadde gaatt i evigheter, men sannheten var sikkert bare et par kilometer. Fikk noen gode raad om hvordan faa dyret til aa gaa fortere og tilbud om aa faa sonnen til kameleieren til aa sitte bak meg aa lage noen "dyrelyder" for aa faa litt fart paa kamelen. Saa at puten paa kamelen til Hans Kristian laa helt annerledes enn min og jeg gjorde det samme paa min kamel i haap om at det skulle bli bedre.Etter aa broderlig ha delt ut gronn ekstra til barna som kom lopene fra naermeste bosetning var det igang igjen. Opp paa kamelryggen.. denne gangen foltes alt saa mye bedre! LETTELSE!!!
naa kunne jeg endelig kose meg litt og se litt paa omgivelsene rundt meg. Landskapet skiftet gradvis fra spredte straahytter og store gronne traer til mer og mer sparsommelig buskas blandt store mengder gold orkensand. Jo, naa begynte det aa ligne noe som jeg har dromt om aa faa oppleve i mange aar. Blandt de stadig voksende sanddynene var det et mangfoldig dyreliv og baade villkamel med barn, noen hortedyr, paafugl og orkenreptiler viste seg fram og virket ganske saa uanfektet av blekansiktet som beundret dem fra kamelryggen. Naa koste jeg meg ogsaa. Etter aa ha gaatt en god stund naermet vi oss noen digre sanddyner. Det viste seg at det var haer vi skulle overnatte. Det passet meg perfekt.Akkurat passe langt, hvis du ser bort ifra den forste delen av turen med "juvelknusing"...Det var ikke lenge for solen gikk ned, og vi tok noen virkelig gode bilder (etter egen mening) i solnedgang, og noen gode "hoppebilder" med solen som baklys. Var arti og ta disse.. vi koste oss veldig! Etter en lystig stund med hopping, loping og bildeknipsing i sanden, tok vi alle en liten stund for oss selv og saa solnedgangen litt hver for oss. Jeg gikk opp mot en av de hoyseste toppene og not stillheten og reflekterte litt om reisen og dere der hjemme... Naar jeg har det saa bra som naa saa virker Norge veldig fjernt og hverdagen hjemme virker utrolig langt unna. Savner selvfolgelig noen mer enn andre... 
Lurer paa hva de andre tenkte paa?
Med den gullglinsende solen forsvunnet i horisonten var det klart for mat! Og klar for mat var jeg og... skrubbsulten hev jeg nedpaa et eller annet i morket. Uansett hva det var vi spiste og hvordan det saa ut, saa smakte det aldeles fortreffelig! Hokham, vaar kamelforer lasset villig opp mengder med mat paa hver vaar tallerken. Vann, Cola og Ol var det ogsaa til menyen. Vi storkoste oss med maten.. eller ivhertfall Hans Kristian og jeg. Toni hadde faatt litt problemer med magen og la seg tidlig.
Etter middag ble det samling rundt baalet og Hans Kristian og jeg utvekslet noen roverhistorier...  Gutta boys liker slikt! Etter at siste kvisen med baalved var brukt opp var det tid for aa prove aa sove litt ute i sanden. Dynene vi fikk var utrolig varme og jeg fros ivhertfall ikke. Sovnet som et lite barn, og sov hele natten igjennom!
Neste morgen ble vi vekket av en utrolig vakker soloppgang. Tror aldri jeg har sett lignende...
Etter aa ha pakket sakene og paa nytt lastet opp paa kamelene, var det paa tide og vende tilbake til utgangspunktet for aa inta frokost. Det aa ri kamel i orkenen ble en veldig positiv overraskelse... Synes faktisk det er det beste vi har gjort hittil, og jeg gjor det gjerne igjen...  (helst med en litt bedre sittepute og polstring for minde edlere deler.. ;P)