tirsdag 30. mars 2010

Bilder fra veien

Etter bilturen vaar i Rajastan saa maa jeg si at jeg er glad for at vi har saann nogenlunde kontroll paa hva og hvordan ting ferdes paa Norske veier. I India virker det som om alt er lov. Om det er motorvei, kjerrevei eller krottersti dukker de merkligste farkoster opp, ofte.. eller som regel overfylt av hva det naa er det de frakter. Og folk.. saa mange folk i hvert kjoretoy.. En gang talte jeg over 20 i en autorickshaw! Veisikkerhet er et fremmedord her virker det som. Her kommer noen bilder fra veien, og eksempler paa det nevnte. Men arti er det, aa se stadig fler forunderlige farkoster... for oss som liker slikt!

Om bussen er full tar vi taket til hjelp. Naturlig aircondition er det der og..

Det er ikke fullt for det renner over
Som sagt, det er ikke fullt for det renner over...

Ganske utrolig at det er lov aa laste slik, skulle vaert arti aa se hvor langt man kom med slik last i Norge.
Nesten litt skummelt aa kjore forbi disse.

Nesten alle lastebiler er lastet slik... men denne var ekstra hoy!

Og det gaar ikke alltid bra. Har sett maange veltede lastebiler og tilhengere...  knekte akslinger og lose hjul mm. Ikke akkurat Norsk standard paa kjoretoyene heller. Her repareres det saa lenge det gaar og litt til..  og litt til..

En Indisk Ambassador. Slike er det mange av i India og de fleste er i elendig forfatning. Her er et prakteksemplar! Synes det er en pen bil...  vil ha en saann... stroken, med venstreratt!

Og slik kjorer man rundt paa damene.. standsmessig!
Kamelkaravane langs veien...

Vi stoppet for aa kjope noen smaating i en liten by utenfor alfarvei. Tydelig at de ikke hadde sett saa mange blekansikter for... Vi var veldig saa populaere og folk strimlet til. Naermeste jeg har folt meg som en kjendis!

søndag 28. mars 2010

Jodhpur og Jaisalmer... en reise tilbake i tid!

For jeg dro til India var Jodhpur og Jaisalmer to av stedene jeg hadde lest litt om paa forhaand og hadde mest lyst aa dra til. Begge disse byene har hvert sitt enorme fort og historiene rundt disse fortene er mildt sagt imponerende! Meherangarh fort i Jodhpur troner majestetisk over byen som en beskyttende far. Det er virkelig et imponerende skue. Man kan undre seg hvordan man fikk til aa bygge slike fantastiske og store byggverk for mange hundre aar siden. Mon tro hvor mange liv som gikk med...
Lenge for du ankommer byen saa ser man fortet i det fjerne. Som et hoyt fjell i horisonten. Vi ble som vanlig kjort til et av byens mer fasjonable steder og fikk prutet det store flotte rommet i Havelliet (gammelt rikmannshus som er gjort om til hotell. Som tatt rett ut av et eventyr fra osten) ned til en overkommelig pris for oss. Var straks en tur opp paa taket for aa faa et enda bedre overblikk utover byen og fortet. Wow, det tok nesten pusten fra meg... voldsomt majestetisk! Jo dette gledet jeg meg veldig til.. kunne nesten ikke vente til dagen etter.
Vi var saann passe tidlig oppe morgenen etter og forste stopp var selvfolgelig Mehrangarh fort. Etter en ok frokost tok Raj, "the King driver of Rajastan" (sjaaforen vaar;) oss med opp mot fortet. Her ble det straks satt igang med bildeknipsing som de turistene vi er.. og i bakgrunnen av fortet kunne vi se noe av Jodhpurs gamle blaa bydel. Der er nesten alle husene malt i blaafarger, som visstnok skal hjelpe baade mot varmen og mot innvasjon av innsekter. Er i utgangspunktet litt skeptisk mot guiding, selv om vi hadde en glimrende guide i Jaipur. Paa fortet var det selv mulig aa gaa rundt med audioguide (som en litt stor mp3-spiller og hodetelefoner) for aa faa vite fortet og palasset innenfor sin histore. Med hver vaar audioguide steg vi ut av vaar verden og inn i fortets mangeaarige histore...  Allerede ved fortets inngang blir man revet med av historien og den imponerende hoyden opp til de vakre utskjaeringene hoyt over hodene vaare. Veien oppover er bratt og jeg skjonner godt at dette fortet aldri har blitt inntatt av Jodhpurs fiender. Etter aa ha blitt servert den ene historien etter den andre i nesten to timer er audioguiden ferdig og vi har vandret rundt i fortiden og dromt oss bort alle sammen. Innimellom har jeg og Hans Kristian krysset veier og utvekslet noen ord, tatt artige bilder og hatt en utrolig utsikt utover byen. Kan anbefales for alle som kommer hit. Bedre og ha litt lyd og eventyr paa oret, enn aa hore alle de forkjellige spraakene som kakles ivei av tradisjonelle guider med horder av smaaslitne turister hengende etter seg. Audioguide er en god ide!
Paa vei ned tar Raj oss med til nok en marmorbygning som ligger litt nedenfor fortet. Imponerende, bevares.. men etter Taj Mahal blekner det liksom litt.
Paa kveldstid tar vi oss til den gamle blaa bydelen av Jodhpur, paa egenhaand! Raj var ikke saa interessert i aa kjore oss dit. "Er jo ingenting aa se der.." sa han. Jaha... Er det ikke litt spesielt med en helt blaa bydel da..???
Naar vi hadde funnet oss en autorickshaw som kjorte oss dit for en billig penge ble vi akkurat like imponert som vi paa forhaand hadde trodd. Her var det lite turister... lite trafikk.. og ganske stille! Deilig!
Vi vandret rundt og tok bilde av alle de beste blaa husene og fikk stort sett gaa i fred, til en forandring. Naar den blaa byen tok slutt endte vi ved et oppdemmet vann hvor vi satt oss ned og not stillheten. Her trente folk, barn lekte og kjaeresteparene "datet"... Vi gikk opp paa en stor mur, som antakelig var deler av det store fortet og oppdaget at vi var kommet helt paa fortets bakside. Vi fant flere plasser hvor vi ble sittende en god stund, og vi tok mange bilder. Til slutt ble vi sittende oppe i en skraaning mot fortets mur og se solnedgangen over den blaa koselige gamlebyen. En ku hadde fulgt etter oss opp deler av trappene vi maatte gaa for aa gaa ned. Hva i all verden var det som fikk kua til aa gaa opp hit. Skummelt var det aa passere den, for den virket ikke helt god. Jeg og Hans Kristian kom oss greit forbi med hjelp av noen gulerotter som beleilig laa i naerheten, men Toni kom seg ikke forbi og maatte finne alternativ rute ned. Det gikk ganske saa greit. Arti!

Jaisalmer fort er mer en bymur hvor deler av byen ligger innenfor fortets murer. Den gule festningen skyter opp fra orkensanden paa en klippe som ligner paa en trekant. (sett fra luften) Selv om det ser mindre ut enn fortet i Jodhpur er det ikke noe aa si paa inntrykket dette gyldne festningsverket gir. Bygget i 1156 ser det ut som en scene tatt ut fra en arabisk film om livet her for lenge lenge siden. Som i Jodhpur saa har en liksom litt vanskelig for aa tro at det man ser i det fjerne er virkelig og ikke en eller annen Hollywoodkulisse skapt paa en dataskjerm.
Jaisalmer fort har som sagt bygater, hus, restauranter og templer innefor murene. Her er gatene smale og husene hoye og mange av de ganske vakre! Deler av byen er restaurert i forbindelse med jordskjelv og kollapser. Disse kollapsene skyldes moderne bruk av vann og at grunnen under fortet har blitt daarlig av moderne bruk. Det jobbes med konservering, og man faar haape man finner en losning paa vannproblemet. Det ville vaert synd om ikke fortet vil vaere tilgjengelig for fremtidige generasjoner. Her foler man virkelig at man gaar rundt i en fortelling fra "Arabiske netter".

Bilder fra Jodhpur og Jaisalmer


Hotellet vi bodde paa i Jodhpur

Merhangar fort

Det aa endelig staa her, titte opp paa den nydelig utskjaerte steinen og tenke seg hvordan det var her for i tida var ganske saa magisk! At det gaar an aa bygge slikt for saa lenge siden er utrolig...  man blir maalos av beundring!

Innenfor den hoye hovedporten er synet av det enorme pallasset innefor det forste du ser. Porten er vinklet 90 grader slik at elefanter ikke skulle faa opp nok moment til aa kunne bryte opp dorene.. snedig!

Her satt Maharajaene og skuet utover riket!

Og dette var utsikten de hadde. Forovrig den delen av "den blaa bydel" vi havnet i senere paa kvelden.

Etter fortet var det tid for en matbit, og tilfeldigvis havnet vi paa en av byens mer fasjonable takrestauranter.

Her sitter vi i en Autorickshaw paa vei til den blaa bydelen.

Brudefolgene var det mange av i Jodhpur. Her er et av dem.. litt mer fargerikt enn vanlig "hvit norsk standard!"

Trange gater i Jodhpurs gamle blaa bydel.



Koselige gjengen, ved et koselig vann.

Gutta boys sitter i solveggen og nyter utsikten utover de blaafargede husene. Toni er fotograf, og vi ble sittende her til solen gikk ned alle tre.

Paa vei ned hadde ei mannevond ku fulgt etter oss oppover trappene. Det var langt ned og litt skummelt aa passere kua her oppe, men med litt list og ei gulerot eller to kom jeg og Hans Kristian oss forbi. Toni var det vaerre med og hun maatte finne en annen vei ned.

Se hvor naerme kanten kua staar og hvor hoyt det er. At det kom noen losbikkjer og blandet seg inn gjorde ikke situasjonen kua noe bedre. Den virket alikevel ganske uanfektet av hvor den befant seg...

Her har vi tatt turen til en forlatt by utenfor Jaisalmer. En natt i 1825 ble denne og 83 andre byer forlatt samtidig. Ingen vet hvorfor..  mystisk!

Her staar jeg paa et ben ca 20 meter over bakken paa toppen av et spir med skarpe stener under meg...  man skal leve litt farlig MAMMA!!! :P

Ved "sentrum" av den forlatte byen har man gjenoppbygget et par hus slik de saa ut for 1825. Ganske saa flotte egentlig. Kunne gjerne bodd i et slikt jeg.. hvis klimaet var deretter. Ganske store og flere etasjer...

Jaisalmer fort. Bildet er tatt fra hotelltaket der vi bodde.


Ved inngangen til Jaisalmer fort. Imponerende svaert dette her og...


Hans Kristian skuer utover orkenbyen.


Palasset inne i byen. Etter den gode opplevelsen med Audioguide i Jodhpur tok vi like saa godt en runde med hoeretelefoner her ogsaa.


Gate inne i fortet.

torsdag 25. mars 2010

Orkensafari!

Naa kommer ikke innleggene helt i kronologisk rekkefolge, men maa bare fortelle om kamelridningen og overnattingen vaar i orkenen utenfor Jaisalmer! De som kjenner meg godt vet at jeg ikke er noen fan av store dyr.. (hest, kuer osv.) Saa det aa ri kamel var ikke en stor viktig greie for meg og i utgangspunktet kunne jeg sikkert skippet hele greia. Men saa er det saann at naar man reiser flere sammen saa blir man jo med paa det som skjer, og for aa ikke virke usporty saa tenkte jeg at jeg ivhertfall skulle gi det et forsok. Vi ankom noen straahytter hvor kamelene vi skulle ri paa laa utenfor. Svaere skumle dyr... usj. Vi fikk et par alternativer hvor av vi valgte og dra ut samme ettermiddag aa reise ut med kamelene og sover over i sanddynene. Det med aa sove under aapen himmel var noe jeg saa fram til. Skulle bli deilig aa slippe et klamt hotellrom om det bare var for en natt. Raskere enn jeg trodde var mulig satt jeg plutselig oppe paa ryggen av dette store beistet av et gyngende orkenskip. Ingen innstruksjoner eller noen som helst anelse om hvordan jeg skulle styre farkosten.. Forsokte forgjeves aa faa kontakt med de andre som allerede var langt foran meg. Det skulle vise seg at jeg hadde faatt en rolig hunnkamel som hadde sin egen mening om hvor fort det var nodvendig aa gaa. Kameleieren ropte at jeg skulle sparke og piske det stakkars dyret for aa faa det til aa gaa fortere, men er ikke noen tilhenger av slikt. For meg kunne kamelen gjerne gaa i sitt egne sakte tempo, fordi jeg hadde mitt svare strev med bare aa holde meg fast og dytte meg bakover slik at nottene mine ikke skulle bli most av en diger messingpigg! Den var selvfolgelig strategisk plassert slik at for hver lille "sjogang" ble kronjuvelene presset mot den og resultatet var at jeg maatte bruke all min kraft til aa skyve meg unna. Om jeg ikke har blitt pappa for, saa tenkte jeg at jeg ivhertfall ikke kom til aa "virke" noe saerlig etter denne turen. Dette var akkurat like ille som mine vaerste forutanelser om hvordan det aa ri kamel skulle vaere!
De andre virket forbausende uanfektet og jeg beundret deres evne til aa tilsynelatende kose seg og ta bilder fra kamelryggen. Toni hadde faatt en stooor svaer fyrrig hankamel som var veldig interessert i hunnkamelene i folget.
Naar vi endelig kom til forste hvilested og jeg kunne gaa av og strekke litt paa bena og kjenne etter om det var noe igjen mellom bena var jeg ganske klar for aa kaste inn haandkledet. Foltes som vi hadde gaatt i evigheter, men sannheten var sikkert bare et par kilometer. Fikk noen gode raad om hvordan faa dyret til aa gaa fortere og tilbud om aa faa sonnen til kameleieren til aa sitte bak meg aa lage noen "dyrelyder" for aa faa litt fart paa kamelen. Saa at puten paa kamelen til Hans Kristian laa helt annerledes enn min og jeg gjorde det samme paa min kamel i haap om at det skulle bli bedre.Etter aa broderlig ha delt ut gronn ekstra til barna som kom lopene fra naermeste bosetning var det igang igjen. Opp paa kamelryggen.. denne gangen foltes alt saa mye bedre! LETTELSE!!!
naa kunne jeg endelig kose meg litt og se litt paa omgivelsene rundt meg. Landskapet skiftet gradvis fra spredte straahytter og store gronne traer til mer og mer sparsommelig buskas blandt store mengder gold orkensand. Jo, naa begynte det aa ligne noe som jeg har dromt om aa faa oppleve i mange aar. Blandt de stadig voksende sanddynene var det et mangfoldig dyreliv og baade villkamel med barn, noen hortedyr, paafugl og orkenreptiler viste seg fram og virket ganske saa uanfektet av blekansiktet som beundret dem fra kamelryggen. Naa koste jeg meg ogsaa. Etter aa ha gaatt en god stund naermet vi oss noen digre sanddyner. Det viste seg at det var haer vi skulle overnatte. Det passet meg perfekt.Akkurat passe langt, hvis du ser bort ifra den forste delen av turen med "juvelknusing"...Det var ikke lenge for solen gikk ned, og vi tok noen virkelig gode bilder (etter egen mening) i solnedgang, og noen gode "hoppebilder" med solen som baklys. Var arti og ta disse.. vi koste oss veldig! Etter en lystig stund med hopping, loping og bildeknipsing i sanden, tok vi alle en liten stund for oss selv og saa solnedgangen litt hver for oss. Jeg gikk opp mot en av de hoyseste toppene og not stillheten og reflekterte litt om reisen og dere der hjemme... Naar jeg har det saa bra som naa saa virker Norge veldig fjernt og hverdagen hjemme virker utrolig langt unna. Savner selvfolgelig noen mer enn andre... 
Lurer paa hva de andre tenkte paa?
Med den gullglinsende solen forsvunnet i horisonten var det klart for mat! Og klar for mat var jeg og... skrubbsulten hev jeg nedpaa et eller annet i morket. Uansett hva det var vi spiste og hvordan det saa ut, saa smakte det aldeles fortreffelig! Hokham, vaar kamelforer lasset villig opp mengder med mat paa hver vaar tallerken. Vann, Cola og Ol var det ogsaa til menyen. Vi storkoste oss med maten.. eller ivhertfall Hans Kristian og jeg. Toni hadde faatt litt problemer med magen og la seg tidlig.
Etter middag ble det samling rundt baalet og Hans Kristian og jeg utvekslet noen roverhistorier...  Gutta boys liker slikt! Etter at siste kvisen med baalved var brukt opp var det tid for aa prove aa sove litt ute i sanden. Dynene vi fikk var utrolig varme og jeg fros ivhertfall ikke. Sovnet som et lite barn, og sov hele natten igjennom!
Neste morgen ble vi vekket av en utrolig vakker soloppgang. Tror aldri jeg har sett lignende...
Etter aa ha pakket sakene og paa nytt lastet opp paa kamelene, var det paa tide og vende tilbake til utgangspunktet for aa inta frokost. Det aa ri kamel i orkenen ble en veldig positiv overraskelse... Synes faktisk det er det beste vi har gjort hittil, og jeg gjor det gjerne igjen...  (helst med en litt bedre sittepute og polstring for minde edlere deler.. ;P)

onsdag 24. mars 2010

Bilder fra orkensafari.















Ikke helt fortrolig med orkenes skip, og behagelig var det ikke i starten...


Greide og ta et bilde ogsaa... et..


Der vi hadde forste rasten kom det lopende masse barn fra naermeste landsby. Alle fikk hver sin gronne extra og tygge paa og jenta helt til venstre fikk en penn, som hun gjemmer godt bak ryggen.


Hans Kristian har ridd kamel for, og hadde beundringsverdig kontroll paa udyret sitt!


Endelig fremme paa stedet vi skulle overnatte!


Vandring langs toppen av sanddynene


Var flere som var ute paa tur, men saa utrolig deilig og bare vaere oss tre og kamelforer en stund. Vekk fra alle folkemengder og bykaos! Dette var som bestilt.


Solnedgang


Etter en nydelig middag i morket, (vet ikke hvordan det saa ut, men det smakte godt!) fyrte vi opp et lite baal. Kan ikke bedre ha det!


Hans Kristian rundt baalet. Tror han koste seg like mye som meg. Vi loste noen verdensproblemer og jeg fortalte det lille jeg kan om stjerner for vi la oss. Stjernehimmelen var utrolig vakker!


Hokham, kamelforeren vaar.


Soloppgang.


Smaatrott, men sov forbausende godt ute i sanden! Orkendynene vaare var veldig varme, og selv om det var kjolig fros jeg ikke i det hele tatt..


Hoppende glad gutt!!!


Vi var aa kjopte noe haandverk i en liten arbeiderlandsby naer der vi red kameler. Tok bilde av disse jentene som fulgte oss gjennom hele byen i haap om aa faa noen rupi.


En hoppende glad gjeng! Vi har det bra paa tur!!!

onsdag 17. mars 2010

Bilder fra Rajastan, India.

Her skal vi inn i Ranthambhore Nasjonal park, Tiger?

Noen som finner Leoparden?



Vi fikk gaa ut av bilen ogsaa, men dessverre kom det ingen tigre og spiste oss opp.. :P

Sjaaforen vaar Raj har dyretekke

Her er vi i et ape-tempel paa veien til Jaipur

Amber fort til venstre for meg, og Amber Palace til hoyre paabegynt ca aar 1000 og fraflyttet ca 1700 da hovedstaden flyttet fra Amber til Jaipur.

Hans Kristian undrer seg om hvordan livet var her for 1000 aar siden...

Amber Palace

Utsikten fra Amber Palace til Amber by.

Observatoriet i Jaipur. Her kunne de for hundrevis av aar siden maale tiden ned til en noyaktighet paa 2 sekunder, vite naar sol og maaneformorkelser inntrer, tolke stjernetegn og mye mer. Imponerende! I bakgrunnen sees verdens storste fungerende solur!

Indere som danser inne i Jaipur City Palace

Vindpalasset i Jaipurs rosa bydel.

Raj har laget turban til Hans Kristian og meg av lakenposene vaare!

Utsikt utover Jaipur fra byens klokketaarn.

Sitter og skriver kort og blogg paa takrestauranten til hotellet i Pushkar. Ja, vi har spleiset paa mini-PC og mobilt internett...  velkommen til fremtiden. Skriv til oss!?? Har nett saa lenge vi er i India!

Pushkar fra fjellsiden paa vei opp til Savitri-tempelet.

Vi saa solnedgangen fra toppen av fjellet i Pushkar. Ble fryktelig vanskelig aa gaa nedover igjen i morket gitt..  ;P